av Steuart Campbell

Innledning 
I 1974 publiserte FSR (Flying Saucer Review) en artikkel hvor dr. Claude Poher fra det franske Centre National d’Etudes Spatiales påsto at han hadde funnet en tidskorrelasjon mellom geomagnetiske forstyrrelser og øyenvitners beretninger om UFO. (1). Det het seg å være "en oppsummering av et nylig studium", men der forekom ingen andre referanser til dette studiet og jeg kjenner heller ikke til at det er blitt publisert.

Artikkelen later ikke til å ha medført noen korrespondanse, idet minste så har ikke FSR publisert noen. Hynek har nylig omtalt Pohers resultater: som om han aksepterte dem (2), på tross av at hans kollega Hendry tidligere hadde henledet oppmerksomheten på noen av de alvorlige feilene i materialet (3).

Et år senere gjentok Poher sine konklusjoner, da han refererte til sin tidligere artikkel som "Det komplette studium" (4). Han har også publisert dette studiet på fransk (5).

Korrelasjonen ble påstått å være til stede mellom UFO-rapporter og fluktuasjoner i det geomagnetiske feltet som måles ved en geofysisk forskningsstasjon ved Chambon-la-Fôret, ca. 30 km nord-øst for Orleans. Poher påsto at stasjonen hadde registrert de tre komponentene av jordens magnetfelt siden 1886.

UFO-rapportene
Siden forskningsstasjonen er lokalisert til en skog med en utstrekning på ca. 50 km var det ingen UFO-rapporter innen en radius på 30 km. Men likevel, ved hjelp av en "privat spesialisert organisasjon" sporet Poher opp "adskillige" UFO-rapporter fra steder som lå mindre enn 100 km fra stasjonen.

Han nevnte ikke kilden til disse rapportene, og fortalte heller ikke hvor mange rapporter som var blitt mottatt. Vi har altså ingen ide om kvaliteten på disse dataene.

I letingen etter spesifikke korrelasjoner i 1954, baserte Poher seg på 635 franske UFO-rapporter fra Saunders UFOCAT. Disse rapportene, som stammet fra hele Frankrike, hadde opprinnelse i forskjellige kilder, ikke alle troverdige. Hendry har påvist dette – UFOCAT er en utemerket bibliografi over UFO-rapporter i form av råmateriale – fordi rapportene for det meste ikke er undersøkte og derfor ikke generelt kan brukes som et statistisk verktøy (6). Vi vet ikke hvilke rapporter som ble benyttet i 1954-studiet, og vi kjenner ikke til deres kvalitet. Rapporter fra områder nær stasjonen ble ikke gitt større signifikans enn rapporter langt borte fra.

Registreringene
Jeg er informert om at Chambon-stasjonen startet ved Parc St-Maur nær Paris i 1883, flyttet til Val Joyeux i 1901, og bare flyttet til Chambon-la-Fôret i 1936. Den har kanskje registreringer fra 1886, men disse vil altså ikke relatere seg til områdene rundt Chambon før 1936.

Stasjonen registrerer de tre komponentene i det geomagnetiske feltet -den vertikale komponenten (Z), den horisontale komponenten (H) og den magnetiske deklinasjonen (D), dvs. vinkelen av den horisontale komponenten med den lokale meridian. Disse komponentene ble registrert med en nøyaktighet på ca. 1nT (1 nano-tesla = 1 gamma), omtrent 1/45.000 av jordens magnetiske felt i Frankrike på den tiden (ca. 45uT), og på en frekvens av bare noen få hertz (dvs. at den kunne måle variasjoner som forekom adskillige ganger pr. sekund, men ikke variasjoner som inntraff noen hundre eller noen tusen ganger i sekundet).

Poher søkte etter "abnorme fluktuasjoner" i feltet, men han unnlot å kvantifisere disse, samt å fortelle oss hva den normale fluktuasjonen var. Hans fig.1 (ikke gjengitt her) viser at det var en normal fluktuasjon i alle tre komponentene, men uten en vertikal skala kan vi ikke fortelle utstrekningen av disse komponentene. Poher tellet også antallet av forstyrrelser i feltet, men han forklarte ikke hvordan han slo fast hva som var og hva som ikke var "en forstyrrelse". Hans fig. 1 viser kontinuerende variasjon av feltet.

“Korrelasjonene”
Poher innrømmet at det ikke forekom noen "direkte" korrelasjoner mellom registrerte fluktuasjoner i feltet og rapportene som kom fra området innen 100 kilometer fra stasjonen. Uanfektet la han i vei med å undersøke dataene fra 1954 med tanke på korrelasjoner, hvilket resulterte i hans fig. 3. Antallet UFO-rapporter pr. uke er sammenlignet med antall forstyrrelser av den magnetiske deklinasjonen pr. måned ! (Det ble ikke forklart hvordan det kunne oppstå en forstyrrelse av D). Takket være fraværet av en skala for akse A kan vi ikke si hvor mange rapporter som er involvert.


Poher hevdet at fremstillingen viser "en god korrelasjon" for måneden oktober (noe som er mulig, men jeg skulle ha likt å se den samme tidsperioden benyttet for begge variablene), men han observerte heller ikke at figuren ikke viser noen korrelasjoner ved noen annen topp i antallet av forstyrrelser i februar og mars. UFO-dataene kunne bli forklart som en indikasjon på at rapporttallet var ganskje jevnt året igjennom, unntatt en topp på høsten, forårsaket av noen få sensasjonelle saker som førte til publisitet for et stort antall av andre tvilsomme rapporter. Faktisk vil man se at den franske UFO-"bølgen" i 1954 inntraff i oktober det året.


Poher konsentrerte seg så om oktober, 1954, og sammenlignet antallet av UFO-rapporter pr. dag med variasjonen i det magnetiske feltet. Dette resulterte i hans fig. 4. Men dog, på tross av den gåtefulle frasen "distribusjon", later det til at den magnetiske data-variabel ikke er i form av antall forstyrrelser pr. dag, men i styrken av fluktuasjonen (per dag ?) Det viser en fluktuasjon, i gjennomsnitt, på ca. 2.4nT/pr. dag, til hvilken må legges en feil på + 1nT. Slik vil den mulige feilen bli 42% av gjennomsnittlig avlesing, og gjøre en meningsfull fortolkning umulig! På uforklarlig vis er den magnetiske variasjonen nå havnet hos den vertikale komponenten!

Poher påsto at grafene viser en "ganske god korrelasjon av gjensidig variasjon" gjennom første halvdel av måneden. Men grafene viser både direkte korrelasjon (4. oktober) og omvent korrelasjon (21. oktober) fullstendig korrelasjon. Det som er klart er at mens antallet UFO-rapporter pr. dag jevnt og stødig avtar gjennom måneden, så holder intensiteten i feltfluktuasjonene seg ganske konstante. Ved å konsentrere seg om perioden frem til 18. oktober, fant Poher en korrelasjon koeffisient hos UFO-rapporter med deklinasjonsforstyrrelser på 0.034 – (dette er en så å si ikke-eksisterende korrelasjon som motsier hans påstand om at der var ekstra-korrelasjon med denne variabelen), og med forstyrrelser hos den vertikale komponent på 0.58. Den siste er ikke ubetydelig, men den ville ikke ha vært så høy hvis data fra hele oktober var blitt brukt. Ved å selektere stykker/brokker av data kan man oppnå nesten perfekte korrelasjoner!

Ved å fortolke fig. 4 påsto Poher at ved 40 visuelle observasjoner (4. okt.?) nådde topp til topp-forstyrrelsene i feltet omtrent 30nT. Men fig. 4 viser at variasjonen i feltet den dagen var bare ca. 5.2nT !

Ut fra denne konstruksjonen konstruerte Poher på en eller annen måte en klossegraf for størrelsen av feltforstyrrelsen (men uten noen enheter vist på aksen K) versus distansen av et UFO fra stasjonen ved Chambon, på tross av det faktum at han nylig hadde fortalt oss at UFO-rapportene fra området rundt stasjonen ikke korrelerte med noen forstyrrelser i feltet.

Blant de 635 sakene later det til at han har funnet noen som var "i naboskapet av Chambon-la-Fôret", for det meste innenfor en 100 kilometers radius som nylig ikke hadde fremvist noen korrelasjon! Dessuten, den trend-linjen som Poher trakk på fig. 5 synes ikke å være berettiget av de spredte data, og det faktum at den er helt parallell med linjen for den kalkulerte øvre grense for påvirkning, er naturligvis oppkonstruert! Faktum er at spredningen av punkter ikke berettiger konstruksjonen av noen graf.


Ut fra denne trend-linjen konkluderte Poher at et UFO 10 km unna skulle produsere en forstyrrelse større enn 400nT, men han la merke til at det i 20 år ikke var registrert noen slik forstyrrelse ved Chambon.

Ut fra fig. 5 konkluderte så Poher videre at magnetfeltet i den umiddelbare nærhet av et UFO skulle være 150 kAt/m (0.18 T, tilsvarende magnetfeltet hos en typisk stavmagnet!) Men hans egen graf viser at feltforstyrrelsen forårsaket av et nært UFO skulle være omkring 30uT, altså omlag samme styrken som hos jordens felt!

Hva UFOer enn måtte være for noe, så virker det sannsynlig at styrken på deres magnetfelt ved kilden befinner seg innenfor området på 10 til 100T. En modell for kulelyn gir en magnetfeltstyrke på 70T , men den magnetiske effekten fra en liten kilde vil avta med kubikken av distansen og vil ikke bli påvist bortenfor noen få hundre meter.

Konklusjoner
På tross av at Pohers artikkel virker teknisk kompetent, og demonstrerer et vitenskapelig holdbart resultat, viser grundige undersøkelser at det ikke finnes noen berettigelse for denne konklusjonen. UFO-dataene er ikke-pålitelige og av ukjent relevans, og de ble brukt på slump. Det ble gjort ukritisk bruk av magnetfelt-data, med veksling i interessen for størrelsen og antallet av fluktuasjoner og mellom forskjellige kompoenenter. Der var mangler ved det å skille mellom normale og uregelmessige variasjoner, og inadekvat definisjon av termer. Der var også skjødesløs presentasjon av resultatene, som ofte motsa hverandre. Korrelasjoner ble fremtvunget fra dataene, som ble forvrengt når det var nødvendig, Poher leverte intet solid bevis for at variasjonen i styrken på magnetfeltet ved Chambon overhodet var relatert til noen UFO-hendelse, og en må konkludere med at der ikke finnes noen korrelasjon.

Det later til at Pohers "korrelasjoner" var uttenkt for å skulle passe med en forutfattet hypotese.

Referanser

  1. Poher, Claude: "Time Correlations Between Geomagnetic Disturbances and Eye Witness Accounts of UFOs", in Flying Saucer Review, Vol.20/1, 1974.
  2. Hynek, J. Allen: "The UFO Phenomenon: Laugh, Laugh, Study, Study", in FSR Vol. 27/6, 1982.
  3. Hendry, Allan: The UFO Handbook. New York, 1979
  4. Poher, Claude: "Basic Patterns in UFO Observations", in FSR Vol. 21 No. 3/4 (nov. 1975)
  5. Poher, Claude: Etudes et Reflexions a Propos due, in Phénoménes OVNI (mai 1974).
  6. Op Cit: p 247
  7. Endean, V.G.: "Ball Lightning as electromagnetic energy", in Nature, Vol.263 (October 28 1976).

© Steuart Campbell Kilde: NIVFO Bulletin 1985, nr. 3